Meny Lukk

Filterguide – velg riktig filter til objektivet ditt

Kilde: Velg riktig filter til objektivet ditt | Scandinavian Photo

Hvorfor bør jeg bruke UV-filter på kameraet, og hvordan fungerer et polarisasjonsfilter? Hvordan fotograferer jeg med lange lukkertider når det er sol og lyst ute? Et kamerafilter er den viktigste investeringen du kan gjøre til objektivet ditt og gir deg også nye funksjoner og fotomuligheter. I denne filterguiden svarer vi på de vanligste spørsmålene om filtre og går gjennom de ulike filtertypene.

Vi hjelper deg med å finne riktig kamerafilter for objektivet ditt

Innhold

  • Hva er et kamerafilter?
  • Hvilket filter bør jeg velge?
    • Video – Hva er forskjellen mellom UV-, ND- og polarisasjonsfiltre?
    • Hvilken filterstørrelse passer til objektivet mitt?
  • UV-filter
  • Polariseringsfilter
    • Roter polafilteret til riktig posisjon
    • Video – Hvordan fungerer et polariseringsfilter?
    • Sirkulært eller lineært polafilter
    • Polarisert lys
    • Mer fargemetning
    • Redusert lysgjennomslipp
  • ND-filter
    • Tabell over ND-filterstyrke
    • Hvilket ND-filter bør jeg kjøpe?
    • Tidstabell for ND-filtre – hvor lang lukkertid får jeg?
    • Variable ND-filtre
  • Beskyttelsesfilter
  • Cinefilter
  • Firkantet filter
    • Graduerade ND-filter
  • Tilbehør til filter

Hva er et kamerafilter?

Et kamerafilter består av en glassplate i en rund plast- eller metallramme, som skrus på plass med gjenger foran på objektivet. Det finnes også firkantede kamerafiltre som du monterer i en holder foran objektivet. Filtre finnes i flere forskjellige varianter – fra rene beskyttelsesfiltre som fungerer som et ekstra glasslag foran objektivet , til filtre som endrer mulighetene i fotografering. Her går vi gjennom alt du trenger å vite om filtre og hvordan du velger riktig kamerafilter for dine spesielle behov og ønsker.

Du vil nok fort merke at det er forskjell i pris på samme type filter i samme størrelse. Forskjellen mellom billigere og dyrere filtre er materialet i ringen, kvaliteten på glasset og filterbeleggene som gjør dem mer motstandsdyktige mot vann- og oljeflekker, så det er verdt å bruke noen ekstra kroner på et bedre filter, spesielt jo bedre objektiv du har.

Hvilket filter bør jeg velge?

Hvis du er helt ny innen fotografering, kan det virke forvirrende med alle de forskjellige typene filtre. Hvordan vet du hvilket filter du skal ha? I videoen under går vår kollega Mikael Järnåsen gjennom de tre vanligste filtertypene UV, ND og polarisasjonsfiltre og forklarer hvordan og når de skal brukes. Lytt til tipsene hans og les mer om de forskjellige filtertypene nedenfor.

Hva er forskjellen mellom UV-, ND- og polarisasjonsfiltre?

Hvilken filterstørrelse passer til objektivet mitt?

Når du begynner å se etter filtre, vil du se at alle runde kamerafiltre er merket med en størrelse i millimeter. Det er diameteren på filteret, og det må passe med filtertråden på objektivet for å passe.

Hvilken filterdiameter objektivet har, står vanligvis foran på objektivet, men noen ganger også midt på objektivet. Det vises med symbolet for diameter Ø og et tall som er filterdiameteren i millimeter. På bildet her ser vi et objektiv med en filtergjenge på 82 mm og som skal ha et kamerafilter med en diameter på 82 mm.

Slik kan du se hvilken filterdiameter objektivet ditt har

Hvis du ønsker å kunne bruke ett filter på flere objektiver med forskjellige filterdiametre, er det også mulig. Har du et filter tilpasset et objektiv med større diameter, kan du bruke en step-ring på dine mindre objektiver for å kunne bruke det “for store” filteret på de mindre objektivene også.

Hva er et polariseringsfilter?

Et polariseringsfilter, også kalt polarisasjonsfilter, polafilter eller CPL (Circular Polarizer/Linear), er et filter som fjerner refleksjoner fra blanke, ikke-metalliske overflater og hjelper deg med å få mer fargemetning i bildet. Tar du bilder av natur og landskap, er et polariseringsfilter et must i kameravesken.

Fordeler med polariseringsfiltre

  • Mer kontrast og fargemetning i bildene
  • Fjerner refleksjoner gjennom glassruter i bygninger og biler
  • Ta bilder gjennom vann og opplev hva som skjer under overflaten
  • Fjerner solstikk fra for eksempel blader

Roter polafilteret til riktig posisjon

En forskjell i forhold til for eksempel UV-filtre, er at polafiltrene har to ringer – den ene ringen er gjenget for å skrus fast på objektivet, mens den andre kan snurre fritt på utsiden slik at du kan snu polafilteret til du oppnår ønsket effekt.

Det finnes også magnetiske polariseringsfiltre hvor du skru en tom ring på objektievt og deretter fester selve polariseringsfilteret med magneter og kan snurre det på magnetringen.

Hvordan fungerer et polarisasjonsfilter?

Sirkulært eller lineært polariseringsfilter

Polafiltre finnes i to forskjellige varianter, sirkulære eller lineære. Et lineært filter kan føre til at enkelte kameraer får problemer med autofokus og lysmåling, hvorpå de fleste filtre i dag er sirkulære. Et sirkulært filter tar inn og polariserer lyset i frontelementet og depolariserer det deretter i det bakre elementet.

Polarisert lys

Polariserende filtre fungerer ved å bare slippe gjennom lysbølger som faller inn i en viss vinkel. Den fysiske termen er at lyset er polarisert, derav navnet på filteret. Dette lar deg fotografere glassruter på bygninger, biler og lignende, hvor du snur på filteret og velger om refleksjonen i ruten skal vises eller om du ønsker å få lyset fra den andre siden av ruten. Du kan få samme effekt om du fotograferer en innsjø eller vassdrag, ved å snu filteret kan du enten vise refleksjonen på vannet eller fotografere gjennom overflaten.

Bilde som viser forskjellen med og uten polarisasjonsfilter, fotografert gjennom glass

Mer fargemetning

Bruker du et polariseringsfilter til å fotografere blader eller annet grønt, får du mer fargemetning og et rikere kontrastbilde. Trær, gress og blader får en grønnere farge som ligner mer på hvordan et menneskelig øye ser bildet. Solskinn og dugg kan filtreres ut avhengig av hvordan filteret er vinklet. Et polafilter kan også brukes hvis du ønsker å få en dramatisk himmel: Skyene blir klarere og det blå på himmelen får en mørkere tone.

Bilde tatt uten polarfilter, på eikeblader, med synlig solskinn

Bilde tatt uten polarisasjonsfilter

Bilde tatt med polarfilter, på eikeblad, uten solskinn

Bilde tatt med polarisasjonsfilter

Redusert lysinnslipp

Siden polariseringsfilteret bare slipper lysbølgene gjennom i en viss vinkel og blokkerer resten, vil du miste 0,5 til 2 f-stopp. Et polafilter gir dermed samme funksjon som et svakt ND-filter, men må ikke forveksles med et variabelt ND-filter.

Når skal man bruke ND-filter?

Det er to korte svar på det spørsmålet:

  • Når du vil fotografere med stor blenderåpning når det er lyst/sol
    og eller
  • Når du vil bruke lange lukkertider når det er lyst/sol

ND er en forkortelse for Neutral Density og heter Nøytralt gråfilter på norsk. De brukes til å redusere lys som kommer inn i kamerasensoren. Et vanlig problem innen fotografering er at vi har for lite lys. Dette løser vi med stativ og lengre lukkertider, lyssterke objektiver eller ekstern lyskilde. Men noen ganger støter vi på det motsatte problemet, vi befinner oss i en situasjon hvor vi har overflod av lys og da er ND-filtre løsningen. Her er to eksempler på vanlige fotosituasjoner der for mye lys blir et problem.

  1. Du ønsker å bruke lang lukkertid, for eksempel ved fossefall, vassdrag eller på annen måte bruke bevegelsesuskarphet i bildet. I solskinn eller bare sterkt dagslys kan kameraet da motta for mye lys og gi et overeksponert bilde. Selv om du stopper ned objektivet og bruker ISO 100, får du lukkerhastigheter på for eksempel 1/5 sekund når du vil ha 1,5 sekunder.
  1. Du vil bruke en stor blenderåpning for å få en kort dybdeskarphet utendørs i solen eller i studio. Ved bruk av studioblits har kameraet ofte en begrensning på hvor rask lukkerhastighet du kan bruke (maks blitssynkroniseringshastighet er vanligvis fra 1/160–1/250) som gjør at kameraet ønsker å gi deg en mindre blenderåpning.

Ved å bremse lyset som kommer inn med et ND-filter, kan du fotografere med lengre lukkerhastighet og/eller større blenderåpning uten å få et overeksponert bilde.

På bildet her er det brukt et ND-filter med styrke ND 32.000, for å kunne kjøre en lukkertid på 240 sekunder (4 minutter).

Landskapsbilde tatt med langsom lukkerhastighet, takket være ND-filter

Fotograf: Mikael Järnåsen

Tabell over ND-filterstyrke

ND-filtre finnes i ulike styrker eller med ulike tettheter som påvirker hvor mye eller lite lys de slipper gjennom og hvor mye effekt de produserer. Det er også mulig å kombinere to ND-filtre hvis du ønsker en sterkere effekt, men husk at autofokusen kan lide og kan forårsake vignettering i bildet (dvs. mørkere partier i kantene).

Styrken til ND-filtre måles i optisk tetthet, og heter litt forskjellig avhengig av filterprodusent.

Optisk densitet ND-nummer ND1-nummer ND.-nummer f/-stop
Merke NiSi, Benro, Kenko, Cokin B+W Lee
0.3 ND2 ND101 ND 0.3 1
0.6 ND4 ND102 ND 0.6 2
0.9 ND8 ND103 ND 0.9 3
1.2 ND16 ND104 ND 1.2 4
1.5 ND32 ND105 ND 1.5 5
1.8 ND64 ND106 ND 1.8 6
2.1 ND128 ND107 ND 2.1 7
2.4 ND256 ND108 ND 2.4 8
2.7 ND512 ND109 ND 2.7 9
3.0 ND1000 (eg. ND1024) ND110 ND 3.0 10
4.0 ND10 000
4.5 ND32 000 ND115 15
5.0 ND100 000
6.0 ND1 000 000 ND120 20

Hvilket ND-filter bør jeg kjøpe?

For å svare på det spørsmålet, må du først tenke på når og hvordan du vil bruke det. De klart vanligste ND-filtrene er de som tilsvarer blendertrinn (f/-stopp) 3, 6 og 10 i tabellen over, altså ND8, ND64 og ND1000 hvis vi går etter ND-tall.

I tabellen under kan du se hvor mye lengre lukkertid du kan få med det respektive ND-filteret.

Tidstabell for ND-filtre – hvor lang lukkertid får jeg?

I denne tabellen ser du hvor mye lengre lukkertid du kan få med den respektive ND-filterstyrken. Hvordan å bruke:

  1. Still inn kameraet til blenderprioritet (A/AV avhengig av kameramerket).
  2. Komponer bildet uten filtre og still inn ønsket blenderåpning og ISO.
  3. Sett fokuset der du vil ha det og slå av autofokusen for å unngå risikoen for at kameraet endrer fokuspunktet.
  4. Se hvilken lukkertid kameraet ditt velger. Finn den tiden i venstre kolonne nedenfor, følg raden til høyre til lukkertiden du ønsker. Øverst i den kolonnen ser du hvilken styrke på ND-filteret du bør velge.
  5. Monter ND-filteret og legg merke til hvilken lukkerhastighet kameraet nå velger. Skulle kameraet blinke på 30″, kan du bytte til manuell modus og bruke Bulb-modus for å kunne ta lengre eksponeringer. Les mer om lange lukkertider og bulb-modus her.
  6. Ta opp kortet og sjekk bildet ditt og gjenta prosedyren hvis du vil endre noe.
Uten filter ND4 (0.6) ND8 (0.9) ND16 (1.2) ND32 (1.5) ND64 (1.8) ND 1000 (3.0)
1/1000 1/250 1/125 1/60 1/30 1/15 1
1/500 1/125 1/60 1/30 1/15 1/8 2
1/250 1/60 1/30 1/15 1/8 1/4 4
1/125 1/30 1/15 1/8 1/4 1/2 8
1/60 1/15 1/8 1/4 1/2 1 16
1/30 1/8 1/4 1/2 1 2 32
1/15 1/4 1/2 1 2 4 64
1/8 1/2 1 2 4 8 128
1/4 1 2 4 8 16 256
1/2 2 4 8 16 32 512
1 4 8 16 32 64 1024
2 8 16 32 64 128 2048

Tabellen angir tid i sekunder.

Variable ND-filtre

Har du problemer med å bestemme hvilken styrke du skal velge? Da kan et variabelt ND-filter være løsningen. Et variabelt ND-filter kan også gjøre underverker for videoene dine. Da kan du justere eksponeringen trinnløst og tone ned lyset for å få riktig lukkertid. Bare snu filteret og juster til du er fornøyd.

Selv om du liker å eksperimentere med forskjellige lukkertider når du fotograferer, er det praktisk å bare justere styrken uten å måtte bytte filtre.

Hvorfor bør du ha beskyttelsesfilter?

Et beskyttelsesfilter er et rent glass som brukes til å beskytte linsen mot riper, riper og smuss, uten å forvrenge farger eller påvirke lyset. Som med UV-filtre er de en måte å beskytte og opprettholde gjensalgsverdien til linsen på.

Skap filmfølelsen med cinefilter

Filmer du mye og ønsker å få en mer cinematisk preg og «look» i videoene dine, bør du se nærmere på cinefilter, eller filmfilter. De legger til en mykere atmosfære over bildet eller skaper mer dramatikk. Et populært filmfilter er det såkalte Black mist-filteret, som reduserer høylys og demper skarpe kontraster uten å miste detaljer. Så prøv et cinefilter i din neste video!

Ta landskapsfotograferingen til neste nivå med firkantet filter

Det vanligste er at kamerafiltre er runde og skrus fast på linsen med gjenger, men det finnes også firkantede filtre, det vil si kvadratiske eller rektangulære filtre. Firkantede filtre er en ren glassplate uten ramme, noe som betyr at de krever en filterholder som monteres på objektivet ved hjelp av en adapterring. Hvilken justeringsring du trenger avhenger av størrelsen på objektivet. Det firkantede filteret skyves så ned i holderen ovenfra og du kan både snu og justere høyden på filteret slik at det passer ditt motiv.

Firkantede filtre vises oftest som forskjellige varianter av ND-filtre, men er også tilgjengelige som polarisasjonsfiltre, fargefiltre eller effektfiltre. De vanligste størrelsene er 100×100 mm og 100×150 mm. Grunnen til kvadratiske filtre er kort fortalt at det er tilfeller hvor du ikke vil ha samme effekt over hele bildet, men bare deler av bildet.

Firkantet filter montert på et systemkamera

Graderte ND-filtre

Utfordringen for mange landskapsfotografer er tider da himmelen er veldig lys og forgrunnen (bakken) er mørk. Kameraets lysmåler eksponerer (avhengig av målemetode og hvor du måler i bildet) en gjennomsnittsverdi, som kan resultere i at høydepunktene på himmelen blir vasket ut, det vil si overeksponert og helt hvit. Dette er informasjon i bildefilen som går tapt og som ikke kan gjenskapes ved redigering.

Hvis du i stedet setter eksponeringen etter høydepunktene på himmelen, vil forgrunnen være veldig mørk og du risikerer å få den for undereksponert. Hvis du etterpå prøver å løfte skyggene i den undereksponerte forgrunnen gjennom redigering, blir det ofte støyende og mangler detaljer.

Løsningen er graderte eller halvtonede gråfiltre (Graduated Neutral Density, GND), som er tonet på halve eller deler av glasset. Ved å bruke et gradert ND-filter kan du redusere lyset på kun den øvre delen av bildet, det vil si himmelen. Dette forhindrer overeksponering og dermed beholder bildet detaljer i både forgrunnen og himmelen.

Graderte ND-filtre fremstår som runde filtre som skrus direkte på linsen, men er mest vanlige og gir deg flere alternativer som firkantede filtre. Her er noen forskjellige typer graderte ND-filtre:

  • Soft GND – Gir en jevn overgang fra mørkt til lyst. Egnet for ujevn horisont.
  • Hard GND – Gir en hard overgang fra mørkt til lyst. Passer godt med en rett, definert horisont.
  • Reverse GND – Filteret er mørkest i midten og lysere øverst. Bra for soloppgang/solnedgang.
  • Horizon/Center – Filteret har en mørk del i midten og brukes når lyset er kraftig og fokusert i horisonten. Passer godt med GND-filter.
Bilde av et gradert ND-filter

Tilbehør til filtre

Kamerafiltre er en investering for kamerautstyret ditt, så ta vare på dem og de vil vare lenge. Vær alltid forsiktig når du håndterer dem og unngå alltid å berøre glasset direkte. Hvis de blir skitne, tørk dem med en mikrofiberklut og blås bort støvet med en belg. Oppbevar dem i etuiene eller eskene de kommer i, eller kjøp filtervesker for flere filtre slik at de er beskyttet når de ikke er i bruk.